Utskrift

Referat fra temamøte 05.11.2014

Publisert 23.05.2015 12:05  |  Endret 23.05.2015 12:10

"Status for helseforetaket"

Leder John Kjekshus ønsket velkommen og ga ordet til møteleder Hartvig Munthe-Kaas – som presenterte første taler, tidligere sosialminister Leif Arne Heløe. Heløe har et langt liv bak seg i tjeneste for helse-Norge – i ulike stillinger, på flere nivåer.

Leif Arne Heløe: «Utviklingslinjer og dilemmaer i helsepolitikken.»

Styringen av den norske helsepolitikken har gjennomgått tre ulike faser : 1) Sentralisert fagstyre under Karl Evang. 2) Lokalsamfunnsbasert, folkevalgt styresett med klart skille mellom politisk styring og faglig forvaltning. 3) Det næringslivs- eller markedsbaserte fagstyret. Styringen delegert til de regionale foretaksstyrene og administrasjonen. «En hybrid av sentralisering og desentralisering».

Da Heløe var sosialminister for 30 år siden, hadde departementet 180 ansatte, nå er det 700.

Dagens situasjon: En tredelt ansvarsfordeling: 1) Staten - spesialishelsetjenesten. 2) Fylket - tannhelse + deler av folkehelsearbeidet. 3) Kommunen har resten av ansvaret.

For å redusere presset på helsetjenestene, satses det på forebyggende arbeid – der kommunene er pålagt en lang rekke oppgaver. Store utfordringer for Samhandlings-reformen. Skal kommunene være redskap for statlig politikk – eller skal det være lokaldemokratisk forhandlingsledelse? Som eksempel på forskjellene i ulike kommuners oppgaver, viste Heløe statistikk for helse-tilstanden i kommunene Hadsel og Bærum . Også stor ulikhet mellom fylkene.

Det er misnøye med foretaksmodellen. «Både det helsefaglige personalet og lokal-samfunnet må komme sterkere inn i styringen av sykehusene». «Men samhandlings-reformen er nødvendig». «De store sykehusene blir for store – for stor avstand mellom ledelse og personale.»

Allmennlege og spesialrådgiver på BS Morten Engzelius: «Bærum sykehus' rolle i helseforetaket sett med allmennlegens øyne».

Fire viktige regler for helsearbeidet: 1) Framdyrke en kultur som gjør pasienten i stand til å mestre egen sykdom. 2) Inkludere pårørende. 3) God tilgjengelighet til helsetjenestene. 4) Godt samarbeid rundt pasienten. Elektronisk kontakt et stort gode: Mellom fastlege og sykehus - og mellom hjemmesykepleie og fastlege. (Gjennomført i Asker, kommer i Bærum.)

Positive ting: 1) Ambulerende legevakt. 2) Praksiskonsulent-ordningen (PKO): Allmennleger ansatt i deltidsstillinger på sykehuset for å bedre samarbeidet. (80 i HSØ, 24 i VVHF, 8 på BS). 3) Kurs på sykehuset for hjemmesykepleien. 4) Satsingen på god kommunikasjon mellom alle ledd. 5) Godt samarbeid har redusert antall re-innleggelser for pasienter med hjertesvikt.

«Geriatri er den største vekstnæringen i norsk helsetjeneste.» «Nevrologi og geriatri er nært knyttet sammen. Fint hvis nevrologi ble flyttet fra DS til BS.»
«Samhandlingsreformen har mange gode sider, men startet i feil ende – kommunereformen burde kommet først, slik at kommunene ville vært bedre rustet for å påta seg oppgavene». «BS er en spydspiss når det gjelder forskning i VVHF». «BS har kliniske miljøer som er best i klassen i VVHF». «Det er pasienten det dreier seg om». «God kommunikasjon er vesentlig».

Klinikkdirektør på Ringerike sykehus, tidligere ekspedisjonssjef i Helse-departementet Per Bleikelia: «Lokalsykehusets rolle i Helseforetaket sett fra sykehuset».

Vi ønsker spredt bosetning i Norge, lokalsykehuset har derfor stor betydning. En grafisk framstilling av en rundspørring «Hva er viktigst i vår helsetjeneste?» viste som de tre vanligste svar: 1) Dyktig helsepersonale. 2) Nærhet til sykehus/lege. 3) Behandling som virker.

RS dekker et stort geografisk område, og har andre utfordringer enn BS. Men felles er det essensielle å skape et samarbeidende lag, der alle er med. Helsepersonalet må få uttale seg og bli hørt. Som leder av RS snur Bleikelia maktpyramiden på hodet – «de 1000 ansatte på RS skal styre i fellesskap». «En god leder viser tillit til de ansatte». «Planleggingen må alltid gå ut fra den enkelte pasients møte med helsevesenet.» «Det viktigste er møtet mellom pasient og behandler».

Bleikelia roste Jardar Hals og BS. Som fremtidig utfordring nevnte han dagens ungdom – som ikke er så tålmodig som dagens eldre. De unge har vennet seg til «en umiddelbar behovstilfredsstillelse»(!). Avsluttende oppfordring : «Bruk lokalsykehuset – så styrkes sykehuset og det skapes grunnlag for utvikling av et godt faglig miljø».

Jardar Hals takket VBS, «som gjør det lettere å hevde vår stemme i VVHF». Han har lagt en strategiplan for BS, og ønsker å stoppe lekkasjen til Oslo.

John takket møteleder, og avsluttet med ønske om likeverdighet mellom DS og BS – og en mer selvstendig status for BS.

Auditoriet var nesten fullsatt. Det var dialog mellom publikum og talere etter alle tre innlegg. Da Heløe ble spurt om hva VBS kan gjøre for å få sin riktige plass i HSØ – svarte han: «Ha møter som dette!»

Eldfrid Hovden