Utskrift

Referat fra Temamøte 22.03.2018

Publisert 25.06.2018 10:18  |  Endret 26.02.2019 18:55

Har samhandlingsreformen svart til forventningene?

 

Leder i VBS John Kjekshus ønsket velkommen og redegjorde kort for tankene bak samhandlingsreformen. Med bakgrunn i Norges aldrende befolkning og de store kostnader i sykehusenes spesialisttjenester, vil reformen overføre mer ansvar til kommunene og redusere antall liggedøgn på sykehus. Reformen vil også styrke samarbeid og samhandling mellom de tre nivåer i helsetjenestene: Kommunehelsetjenesten, fylkenes tannhelsetjeneste og spesialisthelse-tjenestene på statlig nivå. Dagens spørsmål var «Er helsetjenestene blitt bedre etter at samhandlingsreformen ble vedtatt i Stortinget 19.06.2009?» Spørsmålet gikk til Klinikksjef Jardar Hals på Bærum sykehus, fastlege Morten Engzelius, kommunedirektør for velferd i Bærum kommune Kristin Nilsen og Kjell Maartmann Moe fra Helsedirektoratet.

Ordstyrer Per Anders Owren minnet om reformens far, Bjarne Håkon Hanssen, som sa: «Forebygging foran reparasjon» og «Rett behandling til rett tid på rett sted».

Først ut var Jardar Hals. Han viste en grafisk framstilling av aldersutviklingen i Norges befolkning. Det sterkt økende antall eldre – mange med sammensatte lidelser – vil kreve stor innsats fra helsevesenet. Utgiftene vil øke dramatisk. I år 2050 kan helsekostnadene bli opp til 10 % av brutto nasjonalprodukt. Hals redegjorde for sykehusets arbeid for å gjennomføre reformen:

1) Antall liggedøgn for «utskrivningsklare pasienter» er gått ned fra 8000 pasienter i 2011 til mindre enn 3000 pr. i dag. Bærum sykehus har lavest antall re-innleggelser i landet. Kommunene er pålagt å lage akuttplasser for pasienter som ikke har behov for spesialisthelsetjenester – men som er for syke til å bo hjemme. Asker har nå 7 slike plasser, Bærum har 15.

2) Det er nå faste rutiner for samarbeids- og samhandlingsmøter mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten, og mellom sykehuset og kommuneadministrasjonen.

3) Sykdomsbildet endrer seg: Infeksjoner og hjerteinfarkt minker – rus, kreft, diabetes, overvekt, kols, psykiske lidelser og demens øker.

4) Det er ikke god nok kommunikasjon mellom sykehus og kommune. De digitale løsningene kan og må gjøres bedre. i Helse Sør Øst er det fortsatt 3-4 ulike IKT-systemer. Målet er å få samlet løsning innen 2019.

5) Utviklingsplanen for Vestre Viken Helseforetak inneholder plan om å ta i bruk teknologien i større grad på alle nivåer. Mer av behandlingen skal foregå i pasientens hjem.

«Mål for Bærum sykehus er å innfri – og helst overgå – pasientenes forventninger».

Neste taler var fastlege Morten Engzelius: «Samhandlingsreformen sett fra allmennlegens perspektiv».
1) «Hva er rett behandling»? Det er ulikt behandlingsbehov for ulike pasienter. Pasienten må tas med på avgjørelsene.
2) Man bør sette fokus på pasientens funksjon, å leve best mulig med de kroniske sykdommer en har.
3) Reformen burde kanskje vært bedre forberedt. «Har vi fått kompetansehevning og styrking av kommunale helsetjenester»? Norge har 4700 fastleger, halvparten er spesialister i allmennmedisin. De må oppdatere seg og fornye sin spesialiststatus hvert femte år. Med de nye oppgaver som fastlegene er pålagt, mente Bjarne Håkon Hanssen at landet ville ha behov for opptil 3000 nye fastleger. Med de 43 kliniske spesialiteter på sykehuset og 6000 forskjellige medisiner, kreves stor innsats av fastlegene for å diagnostisere, medisinere, og for å henvise riktig.
4) Arbeidet for en sammenhengende behandlingskjede i helsetjenestene må styrkes. «Stafettlaget av behandlere må være gode på vekslingene». Nøkkelbegreper er: Informasjon – kommunikasjon – tilgjengelighet – og samhandling, som betyr koordinert samarbeid.

Engzelius avsluttet med å si at Bærum sykehus og Vestre Viken har vært et lokomotiv i arbeidet for elektronisk samhandling.

Bærum kommunes kommunaldirektør for velferd, Kristin Nilsen regnet opp tre viktige punkter i helsetjenesten:
1) Tidlig innsats og forebygging.
2) Selvhjulpenhet og mestring.
3) Effektive tjenester både for innbyggerne og for kommunen.
«Vi har fått et paradigmeskifte i helsearbeidet – fra tradisjonell behandling til å være sjef i eget liv». Det er viktig å styrke tverrfaglig samarbeid i kommunen, og også helsefaglig samarbeid med fastlegene og med sykehuset. Viktig å delta i hverandres utviklingsarbeid. På Bærums 15 akuttplasser er 82 % av pasientene 80 år og oppover, 28 % er over 90. Døgnbetalingen til sykehuset har gått ned.

Tidligere fastlege i 30 år, Kjell Maartmann Moe, fra Helsedirektoratet åpnet med å si at direktoratet har godt samarbeid med Bærum sykehus. BS har vært en sentral aktør i utviklingsplanen for VVHF. Det er langt igjen før samhandlingsreformen fungerer etter planen, men utviklingen går i riktig retning. En illustrasjon på skjermen viste de forskjellige komponenter i «et helhetlig pasientforløp». Døgnbetalingen har vært tøff for kommunene, men 4,2 milliarder kr. er overført til kommunene for å bygge opp de kommunale helsetjenestene. Ved kronisk sykdom skal det legges vekt på pasientens eget ansvar, hjelp fra pårørende og «likemenn». Asker og Bærums tverrpolitiske sykehusutvalg på 3 medlemmer fra hver av kommunene arbeider for innbyggernes sykehustjenester.
Et kontrollutvalg gjennomgikk i 2016 erfaringsresultater for årene etter innføring av Samhandlingsreformen. Rapporten, framlagt i 2017, viste at det ikke var tatt nok hensyn til behovet for fastleger. Riksrevisjonens undersøkelse om fastlegenes henvisninger viste at 80 % av sykehuslegene mente at henvisningene ikke var gode nok. Det er tverrpolitisk enighet om at Samhandlingsreformen var et viktig grep for gode helsetjenester. Vi har et kulturskifte med et mer balansert forhold mellom spesialisttjenesten og kommunehelsetjenesten. «Men dette arbeidet krever kontinuerlig innsats av oss alle!»

Etter en kort runde med spørsmål fra salen, takket Kjekshus alle deltakerne – og ga ordet til overlege Sturla Pilskog, som til avslutning presenterte urologisk avdeling. Med pengestøtte fra venneforeningen har avdelingen fått et svært apparat til knusing av nyrestein. Apparatet ESWL knuser steiner i størrelsen 1-2 cm. Større steiner tas ut enten via urinrøret eller med operasjon. Noen steiner kommer ut av seg selv. Pilskog lager et steinregister – som er det første og eneste i Norge. Hans plan er at det skal lages et nasjonalt steinregister til bruk i behandling og forskning, nasjonalt og internasjonalt.

Ordstyrer Owren takket alle – og så var temamøtet slutt.

Eldfrid Hovden