Utskrift

Referat fra Temamøte 16.03.2016

Publisert 25.03.2016 14:49  |  Endret 18.10.2016 12:46

Temamøte 16. mars 2016 - Oppsummering

Leder John Kjekshus ønsket velkommen og uttrykte glede over at så mange hadde møtt opp til denne orienteringen om noe av det som foregår på Bærum sykehus. «Vi er inne i et spennende år for Bærum sykehus. Det er usikkert hvilke konsekvenser finansieringen av det nye sykehuset i Drammen vil ha for vedlikehold og videreutvikling av sykehuset vårt». Kjekshus ga ordet til kveldens møteleder Hartvig Munthe-Kaas.
Munthe-Kaas understreket med stolthet den sterke forskningsavdelingen ved sykehuset, roste venneforeningen – og oppfordret alle om å skaffe et nytt medlem til VBS i løpet av tre måneder.

Hva skjer på Bærum sykehus? Faglig rådgiver Gerty Lund var første innleder. Hun viste til en rekke statistikker hvor Bærum sykehus er på toppen: Blant de 4 beste i landet når det gjelder overlevelse etter 30 dager –  i NRK dagsnytt 2. februar i år ble det sagt at BS er best av de offentlige sykehusene – BS har størst produksjon på forskning i Vestre Viken. Lund nevnte at BS har fått et helautomatisert laboratorium (ett av to i landet) - en bentetthetsmåler – en Fibroscan for leverdiagnostikk – har sjokkbehandling for nyresten – har en MR oppgradert  i 2015, en ny CT i 2016, skal få en MR 2 i 2017. BS har landets 8. største opptaksområde, og de 1600 ansatte har i 2015 behandlet 110 000 pasienter. «Det store spørsmålet er: Hva vil BS få til vedlikehold – oppgradering – ombygging – tilbygging i årene framover?»

Hjerneslag, diagnose, utredning og behandling. Overlege Erik Hauge Engebretsen redegjorde for det omfattende arbeid som gjøres i hans avdeling. Han presenterte gangen i behandlingen når en person kommer inn med mistanke om hjerneslag. Diagnosen er vanskelig – mange andre sykdommer kan ha samme symptomer. Årsaken til hjerneslag kan ligge i hjertet – i blodårene – eller i selve hjernen. Hjerneslag kan skyldes blodpropp eller hjerneblødning. En blodpropp kan fjernes ved trombolyse – å oppløse proppen, eller ved trombectomi – å fiske ut proppen. De færreste har nytte av trombectomi, alle får oppløsningsmiddel først. 16 000 nordmenn får hjerneslag pr. år, 85 % propp, 15 % blødning. «Et hjerneslag er ikke slutten på livet, mange lever godt lenge etter». Svært viktig å komme raskt til behandling – «Hjernen er det viktigste organet i kroppen! Ring 113 ved mistanke om hjerneslag!» Som test for mulig hjerneslag anbefalte Engebretsen: 1) Smil! 2) Ta begge armene i været!  3) Snakk!  4) Snakk tydelig! - Et tverrfaglig team av lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, sosionom, står klar til å ta seg av pasienten. Det er heldøgns beredskap for hjerneslag på sykehuset.

Akershus hjerteundersøkelse 1950. Trygve Berge fra forskningsavdelingen, «Heart and Brain Research Group» på 16 deltakere - fortalte om samarbeidsprosjektet mellom BS og A-hus, hvor 75 % av 1950-årgangen i Akershus har deltatt. Formålet har vært å kartlegge risikofaktorer og markører for hjerte/kar-sykdommer. Ca. 40 % av deltakerne har kjente symptomer. Årsaker til disse sykdommene kan være forskjellige: Atrieflimmer – fedme – inaktivitet – overaktivitet (birkebeinere) – høyt blodtrykk . Det er viktig sammenheng mellom hjerte og hjerne, 1 av 3 hjerneslagpasienter har hjerteflimmer. Som forebygging nevnte Berge: Fysisk aktivitet – sunt kosthold – normal vekt – røykeslutt – begrense alkoholbruken – unngå stress – passe på blodtrykk og kolesterol. Ny teknologi er svært nyttig i dette arbeidet, Trygve Berge takket VBS for pengebidrag til det verdifulle diagnostiseringsapparatet som de har fått i forskningsavdelingen. Forskningsprosjektet avsluttes i april 2016. Berge stilte spørsmålet: «Kan det være aktuelt å innføre screening for hjerteflimmer – f.eks. for alle over 65 år?» Store lidelser - og også betydelige pengesummer - kan spares ved at atrieflimmer oppdages tidlig i befolkningen.

Bentetthetsmåling ved benskjørhet – sykehusets nyeste tilbud. Overlege Ellen Langslet og osteoporosesykepleier Merete Finjarn fortalte om sitt arbeid i Ortopediavdelingen. Et benbrudd er varsel om benskjørhet. Målet er å identifisere pasientene og gi råd om forebygging. En ny bentetthetsmåler – som også VBS har bidratt til å anskaffe – er til stor hjelp i dette arbeidet. Ortopediavdelingen på BS er på linje med de fremste sentrene i verden. I Norge er det 9000 hoftebrudd og 15 000 håndleddsbrudd pr. år. 30 % av pasientene med hoftebrudd havner på sykehjem, 42 % får nedsatt funksjon. Hvert hoftebrudd koster 550 000 kroner. Det er viktig å måle bentettheten, og å sette inn tiltak for å bedre benhelsen og å forebygge brudd. Noen risikofaktorer kan påvirkes: Kosthold med for lite kalsium og D-vitaminer, lav vekt, liten fysisk aktivitet, røyking, alkoholforbruk – samt dårlig fallforebygging. Det finnes et stort utvalg av medisiner som virker mot benskjørhet. Pasientene får veiledning i forebygging, i medisinbruk og også oppfølging. BS hadde i januar-februar i år 316 pasienter over 50 år med bruddskader.

Det var anledning til spørsmål etter hver foredragsholder. Kjekshus takket de entusiastiske innlederne og den eminente møtelederen med en liten gave – og tidsplanen ble på det nærmeste holdt.

Eldfrid Hovden